Prostata – til nytte eller besvær?

Prostata

Mange forbinder prostata med negative plager og hendelser. Men har prostataen en funksjon? Har prostataen fått et dårligere rykte enn fortjent?

Den er omtrent like stor som en valnøtt og veier like mye som en liten tomat. Du finner den under urinblæra, hvor den ligger som en ring rundt urinrøret. Den kalles også blærehalskjertel på norsk, men er bedre kjent som prostatakjertelen. «Prostata» er et gresk uttrykk og betyr «den som står foran».

En frisk prostatakjertel er glatt, fast og elastisk. Den kan kjennes ut om et viskelær. Man kan kjenne den ved en rektalundersøkelse ca. fire cm inn i endetarmen når man presser i retning testiklene.

Livsviktig

Mange har bare negative assosiasjoner til prostata og tenker kun på sykdom når temaet kommer på bane. Men prostatakjertelen er ikke bare roten til plager og bekymringer. Prostataen består av mange muskler. Den sørger for å «holde igjen», hjelper til så man ikke tisser på seg. Det er også de samme musklene som sørger for mannens utløsning.

Prostatakjertelens oppgave er å lage væska som sædcellene svømmer i. Etter at sædcellene er ferdiglaget i testiklene, tar de turen opp om prostata for å komme seg videre. På mange måter kan væska beskrives som både taxi og matpakke for sædcellene. Væska er helt avgjørende for at sædcellene holder seg friske og aktive, og for å kunne nå frem og befrukte eggcellen.

Før puberteten er prostataen svært liten og har ingen funksjon. Under puberteten begynner testiklene å produsere mannlige kjønnshormoner og sædceller. Det er testosteronet som stimulerer prostataen til å vokse. Prostataen er ferdigutviklet ved avslutningen av puberteten. Da vil den beholde samme størrelse i mange år. Mange menn opplever at prostataen endrer seg i fra 50-70 årsalderen.

LES OGSÅ: Når ingen behandling er best behandling

Godartet vekst i prostata

Hos eldre menn kan prostataen vokse og bli så stor at den presser på urinrøret. Mannen kan oppdage dette selv ved at urinstrålen blir tynnere og har mindre trykk enn tidligere. Mange menn med forstørret prostata må også urinere oftere, fordi kjertelen er så stor at blæremuskelen svekkes. Dette fører til at man aldri klarer å tømme urinblæra fullstendig. Derfor fylles blæra raskere og man må tisse hyppigere enn man gjorde i yngre alder.

Dette kan omtales som «gammelmannsplager» og er ikke farlig, og må ikke forveksles med prostatakreft. Det er ikke vondt å få større prostata. En slik godartet prostataforstørrelse påvirker ikke mannens lyst eller evne til å være seksuell aktiv.

LES OGSÅ: Slik lever du uten potens

Den største kreftformen

Prostatakreft er den største kreftformen i Norge. Årlig får over 5 000 menn denne diagnosen. Over 1 000 dør som følge av sykdommen. Risikoen for å utvikle prostatakreft øker med alderen. Det er sjeldent at menn under 50 år får denne krefttypen, men det hender.

Mange oppdager ikke prostatakreft i den tidlige fasen. Flere av symptomene kan isolert sett være ufarlige og være de samme som for andre sykdommer. Og det er ikke alle menn som får alle symptomene samtidig.

Hvem får prostatakreft?

Det er ingen fasitsvar på hvorfor noen menn utvikler prostatakreft, og andre ikke. Men det viser seg at alder, arv, hormoner, miljø og livsstil kan ha betydning for utvikling av sykdommen.

Menn fra familier der flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, kan ha en økt risiko for prostatakreft. Har en mann noen i familien med feil på BRCA2-genet eller flere tilfeller av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan han ha økt risiko for prostatakreft. Er man i noen av disse gruppene, bør man ta kontakt med fastlegen og be om  vurdering for oppfølging av genetisk veileder. Les mer om arvelighet og kreft og genetisk veiledning.

Symptomer på prostatakreft:


  • Tynn og svak urinstråle.
  • Hyppig vannlating.
  • Vanskelig å tømme urinblæren.
  • Blod i urinen.
  • Smerter i rygg og skjelett.

Fakta om prostatakreft

  • 5.000 norske menn får prostatakreft årlig, og over 1.000 dør av sykdommen.
  • Prostatakreft er denne kreftformen som rammer flest menn og flest totalt i Norge.
  • Prostatakreft stod for omlag 1 av 6 nye krefttilfeller i 2014.
  • Omlag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid.
  • Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2014 som på 1950-tallet og antallet tilfeller øker i alle aldersgrupper.

Kilde: Kreftforeningen, Kreftregisteret, Helsenett og Prostataforeningen.