Sjekk effekten av trening under og etter kreftbehandling!

Derfor er aktivitet under og etter kreftbehandling ofte bra for deg!

– Styrketreningen hadde effekt og pasientene ble sterkere. Flere av pasientene fortalte om mer energi og krefter til å leke med barnebarna og hjelpe barna med å flytte og løfte esker

Forsker Tormod S. Nilsen, ved Norges idrettshøgskole (NIH) har trent personer med prostatakreft under hormonbehandling i en studie ved NIH som ble gjennomført i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Universitetssykehuset i Oslo.

– Det var en kjekk gjeng, rolige og gode! Mange hadde ikke trent før, men de ble motiverte når de fikk effekt av styrketreningen, forteller Nilsen. Noen merket at de plutselig gjorde ting i hverdagen som de ikke orket tidligere. Effekten av treningen ble ikke bare bedre form og mer styrke.

– Det ble et godt samhold. I gruppa kunne de snakke om løst og fast, få råd, bli utfordret og få forståelse, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Når ingen behandling er best behandling

Finn aktivitet som kan passe for deg

– Det bør være et langt større fokus på å bevege seg. Det mest dramatiske er å ikke bevege seg i det hele tatt, understreker han.

Tilpasset aktivitet mens du er under kreftbehandling er positivt og regelmessig fysisk aktivitet er en sentral del av rehabiliteringen etter sykdom. Det kan bidra til økt livskvalitet, gi mer energi og overskudd, og mindre tretthet og ubehag. Selv små endringer i hverdagsaktiviteten kan ha stor betydning, og flere studier har vist god effekt av gåtrening under og etter kreftbehandling.

– Hvis du setter deg i sofaen og ikke belaster kroppen, vil du miste muskelmasse og hjertets kapasitet blir fort dårligere. Så det er all grunn til å være så aktiv som du kan, sier Nilsen.

Har man vært gjennom en omfattende kreftbehandling orker man av naturlige årsaker ofte ikke å være i like mye aktivitet som før. For noen kan det være nok å ha som mål å hente posten eller dra på fisketur, mens det for andre kan være aktuelt å drive med mer målrettet trening. Fysisk aktivitet i riktig dose kan også bidra til å minske helseplager som skyldes sykdommen og inaktivitet, blant annet utmattelse (fatigue) og tap av muskelstyrke. I tillegg kan treningen dempe symptomer på stress og gi bedre kondisjon og søvn.

Under kreftbehandling er det ekstra viktig å ha god balanse mellom aktivitet og hvile. For å komme i gang med aktivitet og trening, kan det være nyttig å få veiledning av noen som har kunnskap om fysisk aktivitet og kreft.

– Treningseffekten kan ofte være mer merkbar for utrente enn hos trente. De vil lettere kunne merke endringene av det å komme i bedre form, forteller Tormod S. Nilsen. Trening kan ofte virke komplisert hvis man ikke har så mye treningserfaring, og han anbefaler kreftpasienter å få hjelp av kyndige trenere eller fysioterapeuter. Det er godt for både motivasjon og best mulig effekt.

3 behandlinger


Utfra svulstens art og spredning vurderes ulike behandlingsalternativ ved prostatakreft:

  • Oppdages svulsten tidlig og den er liten med en sakte vekst, vil man ofte ikke behandles men får heller en aktiv overvåkning hvor PSA-verdiene sjekkes jevnlig. Stiger verdien vil etter hvert andre behandlinger vurderes.
  • Kirurgi velges ofte hvis svulsten vokser og utvikler seg, men er avgrenset til prostataen og kan fjernes nokså enkelt.
  • Har kreften vokst ut av prostata og inn i annet vev i bekkenet, får pasienten som regel stråling støttet av hormonbehandling som vil blokkere utskillelse av testosteron, benyttes.

Positivt effekt på vekten

Hormonbehandling kan gi vektøkning. Jo tidligere pasientene kommer i gang med trening, desto bedre kan vektøkningen av hormonbehandlingen forebygges.

–  Testosteron påvirker også kroppssammensetningen. Når testosteron reduseres til kastrasjonsnivåer, kan pasientene oppleve at fettmassen øker og at muskelmassen blir redusert. Dette er en spesielt uheldig kombinasjon, og er assosiert med tilleggssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, sier Nilsen.

Selv om pasientene blir sterkere med treningen, vil det for mange ta lenger tid enn hos friske å få gode resultater. Hos prostatapasienter som går på hormonbehandling, vil de lave testosteronverdiene i kroppen gå utover resultatet.

Nilsen understreker at det trengs mer forskning her og større studier som undersøker effekt av trening under hormonbehandling for prostatakreft før treningsrådene kan spisses ytterligere, men enn så lenge kan styrketrening etter generelle retningslinjer anbefales.

LES OGSÅ: Nytt nettsted skal gjøre det enklere å velge kreftbehandling

Ulike behandlingsformer ved prostatakreft

Etter kirurgi bør man vente i seks uker før man trener, og dersom man opplever plager i etterkant av behandlingen, slik som lymfeødem eller inkontinens, kan det være spesielt nyttig å få god veiledning.

– Noen studier viser at bekkenbunnstrening før og etter kirurgi, kan ha god effekt for disse mennene. Hvis inkontinensen skyldes svekket muskulatur, kan bekkenbunnstrening hjelpe, sier forskeren.

Start når du er frisk

– Det viktigste å si er at du ikke bør vente til du blir syk før du trener. Er du i god fysisk form og blir rammet av prostatakreft, vil du ha mer å gå på slik at de negative konsekvensene av behandlingen kan bli mindre. Du tåler mer, også det å tape litt av muskelmassen. Det er jo kjedelig å bli satt tilbake fysisk, men du kan oppleve mer overskudd enn dersom du ikke trener, sier Nilsen.

Treningstilbud


På mange sykehus tilbys gratis trening for kreftpasienter i Pusterommene hvor det jobber fysioterapeuter og treningsutdannet personell. Etter behandling må man ta ansvar for egen trening.

– Rundt omkring i landet er kunnskapen om trening av kreftpasienter, ganske liten, forteller Tormod S. Nilsen. Derfor har NiH startet videreutdanningen «Aktiv instruktør» for blant annet fysioterapeuter og personlige trenere. Målet er å gi kunnskap om de vanligste kreftformene, ulike typer behandlinger og hvilke akutte og langtidsffekter pasientene har etter kreftbehandlinger og hva slags trening som er bra. Ambisjonen er at aktive instruktører skal være tilgjengelig overalt. I dag finnes det over 230 aktive instruktører landet rundt. På nettet kan du søke opp en instruktør nær deg.

Hva er prostatakreft?


  • En utvikling av en svulst i prostataen som er en kjertel plassert i bekkenet hos mannen. Både sædledere og urinledere går gjennom prostata.
  • Svulstene er ofte langsomt voksende og kreften rammer ofte menn godt oppi årene. Majoriteten er over 70 år, men mange i 50-årene får også diagnosen.
  • PSA-tester (blodprøve) eller undersøkelse av prostata via endetarm, brukes oftest for å sjekke om man har prostatakreft.